Tre ekorn i flukt

Ekorn i flukt (tegning)

Tre ekorn i flukt. Blyant og tusj på papir, 17 x 24,5 cm. Fra Kittelsens skisseblokk «Caos».

Mandag 28. november 2016 ble Kittelsens originalskisse til Vinterkveld (Ekorn i flukt) omsatt på Grev Wedels Plass Auksjoner. Vi har i den sammenheng gjort en liten gjennomgang av motivets bruk.

Ved kunstnerens død i 1914 befant tegningen seg blant hans etterlatte materiale. Ved utstillingen enkefru Inga Kittelsen arrangerte i Kunstnernes Hus i 1941 var den blant de mange tegninger som var til salgs.

Mange av Kittelsens mest kjente bilder har sitt utgangspunkt i hans skissebok. I Blaafarveværkets samling finnes en dompap, som siden dannet utgangspunkt for hans mange vinterbilder med dompap.

Vinterkveld, 1905

Vinterkveld, 1905. Pastell, akvarell og blyant, 48,5 x 62 cm. Drammens Museum.

De tre ekornene som hopper ut fra den snøtunge kvisten laget Kittelsen en stor versjon av i 1905. Den tilhører Drammens Museum.

Ekorn i flukt, 1906

Ekorn i flukt, 1906. Pastell, blyant og akvarell, 66 x 82 cm. Privat eie.

En annen versjon befinner seg i en norsk privatsamling (tidl. Skamarken).

Selv om Kittelsen aldri ble en sentral leverandør av motiver til «underglasuravdelingen» på Porsgrunds Porselensfabrik, så var de tre ekorn ett av 8 motiv fra hans hånd som er registrert. Den kunstner som leverte flest motiver til fabrikken var Thorolf Holmboe. Som dekor på porselen benyttes motivet med de tre ekorn fortsatt, selv om det ikke lenger males for hånd på den enkelte gjenstand.

Ved å se på skissen, så kan vi se hvor mye av motivet som er ferdig fra Kittelsens side innen han begynner å på bildet. Først har han benyttet blyant til å tegne opp motivet (i alle fall den snedekte granen og ekornene), før han har skravert mørke felter med tusj. Allerede i skissen har han planlagt snedrysset.

Porselen

Vase fra Porsgrunds Porselænsfabrik, 25,3 cm. Porsgrunn Bymuseum / Telemark Museum.

Om vi sammenlikner de to ferdige fargeversjonene, så har Drammens Museums en måne, mens den privateide er foruten måne. En forskjell ligger også i hvor detaljert landskapet er gjengitt. Versjonen i privat eie har langt flere detaljer i åsryggen, noe som ikke er så underlig sålenge motivet er skapt som et dagslysmotiv. Dermed er heller ikke ekornene så mørke silhuetter som i Drammens-versjonen.

Kunsthistoriker Leif Østby skriver i sin bok Theodor Kittelsen at dette motivet er «en av hans mest elegante, dyrenes raske bevegelser er fanget inn i en eneste flytende, bølgende rytme på en sokkel av snødryss».

Kunstkritiker Kjetil Røed tilfører nye perspektiver: «Den delikate utførelsen i Tiur (1904) eller Vinterkveld (1905) kommer først til syne når man studerer originalene på nært hold. … Mange har knyttet Kittelsen til det særegent norske, men det er kanskje mer spennende å betrakte ham innenfor en større sammenheng. Portrettet av ekornene i Vinterkveld kan naturligvis sees som tre enkeltdyr, men kan like gjerne sees som en sekvensiell analyse av et dyrs bevegelsesmønster» (Aftenposten, 23/5-2014).

Forfatteren Jan Erik Vold har i sitt essay «Ekorn i sprang» (1994) omtalt motivet og dets forskjellige bestanddeler med stor grundighet (se Jan Erik Volds Poesi ad lib, 2013 eller Blaafarveværkets Kittelsen-bok 2014). Det er her de ofte siterte ord om at «uten denne maler hadde Norge ikke blitt Norge» forekommer.

De tre ekornene står frem som ett av Kittelsens virkelige ikoner.

 

Sverre Følstad, MA, kunstfaglig medarbeider ved Blaafarveværket og medredaktør for www.theodorkittelsen.no

 

NorwayEnglish