Akademisk avhandling om Kittelsen
Genialt! Fra «Har dyrene sjæl?»
Våren 2014 leverte Tina Cecilie Jensen sin mastergradsavhandling i kunsthistorie til Universitetet i Oslo. Temaet var Theodor Kittelsens «Har Dyrene Sjæl?»
På universitetets nettsider presenteres avhandlingen slik:
Har Dyrene Sjæl? er tittelen på en serie med 22 penn- og akvarelltegninger som Theodor Kittelsen (1857-1914) skrev og tegnet høsten 1893. Det var en bestilling fra den daværende fremste forleggeren av julehefter og humorblad i Danmark, Ernst Bojesen, og førsteutgaven ble utgitt som et plansjeverk året etter. I ettertid har Har Dyrene Sjæl? blitt i litteraturen om Kittelsen løftet opp som et av hans hovedverk i hans humoristiske og satiriske tegneproduksjon. Likevel er Kittelsens humoristiske og satiriske kunst sett på som en sekundær parallell til hans øvrige nasjonale, naturlyriske kunst- og illustrasjonsverk, og de er også mindre kjent. Denne oppgaven setter fokus på denne delen av Kittelsens kunst. I Kittelsens humoristiske produksjon kombinerer han ofte dyrefabelens forkledning med et satirisk og lekent blikk på samtiden. Et hovedfokus i oppgaven er belysningen av i hvor stor grad karikaturens og den billedlige satirens humoristiske elementer er integrert i den delen av Kittelsens humoristiske produksjon hvor han anvender dyr. Det drøftes også i hvor stor grad hans makabre personifikasjoner av natur er uttrykk for en tilbaketrekning fra sivilisasjonen. De humoristiske dyrefremstillinger i Har Dyrene Sjæl? analyseres med dette for øye. Sentralt i oppgaven er en gjennomgang av tilblivelsen og en analyse av tegningene i Har Dyrene Sjæl? . Kittelsen evner å karikere ved bruk av overdrivelse, demaskering og groteske figurer som virkemidler. Gjennom tekst og bilde gir han småkryp en satirisk og ofte selvironisk dimensjon som faller inn under en karnevalistisk satire- og karikaturtradisjon. Her brukes ofte en konvensjon fra fabeltradisjonens dyretyper og –karakteristika. I Har Dyrene Sjæl? er det småkryp som rår; frosker, firfirsler, mus, småfugler, snegler, tordivler, fluer og gresshopper. Tradisjonelt har mennesker gjennom århundrene, i fabler, eventyr og sosialkritisk karikatur gitt slike dyr negative karaktertrekk, en negativ symbolikk. Dette ser vi også hos Kittelsen i hans måte å bruke groteske og stygge figurer for å skape en komisk effekt. Insekter og andre småkryp brukes også i den samtidige jugendstilen. Typisk her er bruk av ukonvensjonelle elementer tatt fra naturen, og fokuset på det som i tiden ble ansett som stygt. Dette drøftes også i oppgaven. Ved å fokusere på Kittelsens humorproduksjon, særlig Har Dyrene Sjæl? der han anvender antropomorfistiske fremstillinger, kan man få bedre forståelse av denne mindre kjente delen av hans produksjon. Oppgaven er slik også et bidrag til norsk visuell satire og karikaturhistorie.
Hele oppgaven er tilgjengelig på https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40348/Masteroppgavenpdf.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Oppgaven er publisert på Universitetets publiseringsløsning og inneholder ingen av avhandlingens 59 illustrasjoner. Fullstendig utgave finnes tilgjengelig på Universitetsbiblioteket i Oslo.
