Theodor Kittelsens papirarbeider på KODE
Theodor Kittelsen har blitt kalt «faunen i norsk kunst», med en bildeverden som spenner over eventyr og folketro, samfunnssatire og
Trollet som grunner på hvor gammelt det er
naturlyriske bilder.
Fra tirsdag 15. november kan du se en ny montering av papirverk signert Kittelsen på KODE 3, i Bergen. I den forbindelse intervjues konservator Frode Sandvik, konservator ved KODE.
Hvem var egentlig Kittelsen?
– Theodor Kittelsen er en kunstner mange har et nært forhold til. Kunstnerskapet er likevel mer sammensatt enn det man kan få inntrykk av gjennom de mest kjente arbeidene. Rasmus Meyer kjøpte mer enn 90 tegninger og akvareller av Kittelsen. Verkene spenner over eventyr og folketro, samfunnssatire og landskapsbilder. En stor del av de satiriske tegningene ble vist i vår utstilling ”Th. Kittelsen – Har dyrene sjel?” i 2011. Denne gangen viser vi et utvalg trollskapstegninger og naturlyriske bilder fra samlingen.
Er han en typisk kunstner for sin tid?
– Både ja og nei. Han tilhører en veldig sterk generasjon i norsk kunst, de som var født omkring 1850: Christian Krohg, Harriet Backer, Erik Werenskiold, Hans Heyerdahl for å nevne noen. Fortellingen om denne generasjonen handler i stor grad om vendingen fra tysk akademimaleri til fransk friluftsmaleri. I denne sammenhengen er Kittelsen en som gikk mot strømmen. Etter et kort Paris-opphold i 1880, søkte han seg tilbake til München, mye fordi illustrasjonskunsten hadde gode vilkår der. Som kunstner følger han likevel viktige strømninger i samtiden, ikke minst fascinasjonen for det oversanselige. Vi kan se paralleller i litteraturen, hos for eksempel Arne Garborg.
Hvorfor ble han sett på som en litterær billedkunstner?
– Mange av verkene hans knytter seg til tekst og fortelling. Dette gjelder ikke bare illustrasjonsoppdragene, men også satiren og hans tilnærming til landskapet. I bilde- og diktsyklusene Fra Lofoten og Jomfruland er det særlig mytene og sagnene forbundet med landskapet som opptar han. Kittelsen dikter videre på disse fortellingene i tekst og tegning. Her ser vi impulser fra symbolismen, som var en viktig kulturstrømning på tvers av kunstartene i samtiden.
Hvordan har Kittelsen formet nordmenn sitt syn på «tusser og troll»?
– Vårt bilde av trollet er langt på vei et produkt av Erik Werenskiold og Theodor Kittelsens illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger Norske Folkeeventyr (1879-87). Før disse utgivelsene var ikke trollets visuelle framtoning etablert i samme grad. Hos Kittelsen tar trollet plass i et større univers av ”trolske” naturfremstillinger. Kanskje har disse bildene også preget måten vi opplever norsk natur. Om vi kjører gjennom et tåkete skoglandskap, kan det oppleves som ladet av en «kittelsensk» stemning.
Nå når Munch sine grafiske verk blir tatt ned av veggen forsvinner det gjerne noen favoritter, har du en «ny» favoritt av Kittelsen?
– Nøkken fisker (1907) er en av mine favoritter. Jeg synes dette bildet viser Kittelsen på sitt beste, både grotesk og morsom på samme tid – og et utrolig fint arbeid, avslutter Sandvik.
Fra tirsdag 15. november 2016 kan du se en ny montering av papirverk signert Theodor Kittelsen på KODE 3 i Bergen.
Teksten er hentet fra http://kodebergen.no/artikkel/kittelsens-magiske-verden og gjengitt med Renate Rivedal.
