Artikler

Masteravhandling «Og skogen gav os eventyret» v/Camilla Christensen

Camilla Christensen har en bachelor i kunsthistorie og en master i kulturhistorie fra Universitetet i Oslo. Hun har de siste årene jobbet som historieformidler og skribent, og driver blant annet nettstedet www.legendsofthenorth.blogspot.com der hun jobber med å oversette og formidle nordisk historie, folklore og kultur for et engelskspråklig publikum. Hennes masteravhandling «Og skogen gav os eventyret» ble ferdigstilt våren 2011, og utgjør et komparativt møte mellom ånd, natur og folketro i Theodor Kittelsens kunst.

 Skogtrollet_NG

                                                                                                             » Og skogen gav os eventyret «

Hvilke elementer tillegges betydning under utformingen av en nasjonal identitet og symbolikk?  Hva er norsk, i forhold til hva som er svensk eller dansk? På 1800-tallet var dette plausible spørsmål å stille seg; komponenter som landskap, eventyr, sagn og folketradisjoner ble innbefattet i et kulturelt, politisk og kunstnerisk program som tok sikte på å bygge en særegen, norsk nasjonalkultur. Fjell og middelalderstuer, skoger og ritualer ble fremstilt som nasjonale markører som skulle være toneangivende for landets og folkets kulturelle og historiske forankring. Språklige uttrykk som sagn, eventyr og folketoner ble skrevet ned og anvendt som videre kunstnerisk inspirasjon både i visuelle og tekstlige medier, gjennom litteratur, musikk og billedkunst.

 

Theodor Kittelsen ble en av de viktigste aktørene i løpet av denne perioden, og innehar den dag i dag en særegen posisjon i norsk nasjonalkultur – hans bilder og betraktninger har endog blitt en primær del av et nasjonalt selvbilde. Gjennom sin anvendelse av norske folkeeventyr og sagn skaper Kittelsen en dialog mellom det traderte folkeminnet, og datidens nyromantiske strømninger. Denne kunstneriske bevegelsen forfektet et økt fokus på enkeltmenneskets indre sjeleliv, og på det mystiske og hemmelighetsfulle ved naturen. Den nasjonalromantiske idealverden ble i større grad erstattet med et indre mytisk språk, der individets personlige indre reise fikk en stadig større plass.

 

Kittelsens landskap er vakre, men de skildrer også en sfære som også kan være både farlig og uberegnelig, et aspekt som er i tråd med den naturoppfattelsen som rådet hos folk flest. I hans bilder og tekster finner vi et samspill mellom landskap og folketro, mellom det kollektive minnet og den individuelle erfaringen. Eventyrene og sagnene representerer en forbindelse til hvordan fortidens mennesker har forstått og bearbeidet sin virkelighet. Gjennom sin kunst bidrog Kittelsen å videreformidle dette aspektet; grasrotas hverdag og virkelighetsforståelse var like fullt i stand til å fortelle historien om Norge, på lik linje med elitens historiske fremstillinger. Den abstrakte karakter som gjerne kjennetegner ordene ”nasjon” og ”historie” transformeres i hans bilder til et anliggende på individnivå. Avhandlingen fremviser således et dobbelt lag av betydning i Kittelsens kunst; fortellingen om det norske, og om menneskets plass i denne fortellingen.

 Camilla Christensen

Hele oppgaven er tilgjengelig på https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24298/Master.xCamilla.xNyttxdokument..pdf?sequence=4&isAllowed=y

 

 

Lauvlias Th.Kittelsen samling ; Kunstnerhjemmet i Sigdal

 

IMG_5211

TK omgitt av dyr

 

 

Da Sigdal kommune overtok Theodor og Inga Kittelsens hjem Lauvlia var eiendommen blitt benyttet som feriested helt siden Kittelsen familien måtte selge den i 1909. De forskjellige eiere har imidlertid vært seg bevisst Lauvlias kulturelle verdi og følgelig bevart husene tilnærmet uendret. En besøkende ville derfor til enhver tid oppfattet eiendommen nettopp som Theodor Kittelsens hjem, der var fortsatt hans utskårne arbeider og malte dører, dekorert peis etc. i interiøret, likeledes den gamle dekorerte døren som Kittelsen kjøpte i Sigdal.

 

Les mer

Blaafarveværkets Kittelsen-samling

Blaafarveværkets samling av Theodor Kittelsen er en integrert del av industrimuseet. Samlingen vises i Kittelsen-museet på Koboltgruvene og ved utlån til Kittelsen-interi+©rnasjonale og internasjonale utstillinger. Museet ble åpnet av Kong Harald 21. mai 1993 og følger Blaafarveværkets åpningstider. Les mer

Den private Kittelsen, hans familieliv; kærligheden, kvinden og manden som de afbilledes i hans kunst

I forbindelse med den store utstillingen av Th. Kittelsen på Storm P. museet 2016-17, så fattet den danske kunsthistorikeren Rikke Stougaard interesse for

Trollet som grunne rpå hvor gammelt det er

Trollet som grunner på hvor gammelt det er

kunstneren.  Les mer

Nøkken på Kittelsenmuseet på Koboltgruvene

 

Nøkken skriker, 1911

Nøkken skriker, 1911

«I de fleste Vande og Elve findes Nøkker, Fossegrimmer, eller uhyre Orme, og i Havet leve de skjønne Havfruer, der stundom vise sig for Sømændene, naar Storm er ivente», skrev Andreas Faye i sin Norske Sagn, som ble publisert i 1833. Fayes norske folkesagn var hovedkilden for Th. Kittelsens Troldskab, som ble tegnet og skrevet gjennom en femårsperiode inntil den ble publisert i 1892. Denne boken var nærmest en katalog over overnaturlige skapninger. Flesteparten av tegningen er signert i 1887, da Kittelsen bodde på Skomvær.

Les mer

The Lost Museum i Bjørvika

Th. Kittelsen blir høsten 2017 satt i en overraskende relasjon, som en del av prosjektet Munchmuseet i bevegelse. Seks arbeider lånes ut fraBlaafarveværkets samling, Kittelsenmuseet på Koboltgruvene, til utstillingen «The Lost Museum – Department of Humans» som kurateres av Charles Esche.

Eufemiasgt. 34, Oslo

I Eufemiasgt. 34, Oslo

Les mer

Tre ekorn i flukt

Ekorn i flukt (tegning)

Tre ekorn i flukt. Blyant og tusj på papir, 17 x 24,5 cm. Fra Kittelsens skisseblokk «Caos».

Mandag 28. november 2016 ble Kittelsens originalskisse til Vinterkveld (Ekorn i flukt) omsatt på Grev Wedels Plass Auksjoner. Vi har i den sammenheng gjort en liten gjennomgang av motivets bruk. Les mer

Theodor Kittelsens papirarbeider på KODE

Theodor Kittelsen har blitt kalt «faunen i norsk kunst», med en bildeverden som spenner over eventyr og folketro, samfunnssatire og

Trollet som grunne rpå hvor gammelt det er

Trollet som grunner på hvor gammelt det er

naturlyriske bilder. Les mer

Akademisk avhandling om Kittelsen

Genialt! Fra "Har dyrene sjæl?"

Genialt! Fra «Har dyrene sjæl?»

Våren 2014 leverte Tina Cecilie Jensen sin mastergradsavhandling i kunsthistorie til Universitetet i Oslo. Temaet var Theodor Kittelsens «Har Dyrene Sjæl?» Les mer

Theodor Kittelsen i København

 

 

Kittelsen i København

Kittelsen i København

Avtroppende direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum, og nyutnevnt dr. philos, Knut Ljøgodt, har oppfordret kunstinstitusjonene til å bringe norskkunst ut.

– Vi har tatt ham på ordet, sier Blaafarveværkets direktør Tone Sinding Steinsvik i forbindelse med den store utstillingen av Theodor Kittelsens kunst i København. Les mer

« Side 1, 2, 3 »
NorwayEnglish