I forbindelse med at et av Kittelsens hovedverker i olje ble frembudt på auksjon på Blomqvist høsten 2020, ble Blaafarveværkets kurator Sverre Følstad invitert til å holde foredrag om kunstneren, for et svært begrenset publikum. Manuskriptet publiseres derfor her.

Camilla Christensen har en bachelor i kunsthistorie og en master i kulturhistorie fra Universitetet i Oslo. Hun har de siste årene jobbet som historieformidler og skribent, og driver blant annet nettstedet www.legendsofthenorth.blogspot.com der hun jobber med å oversette og formidle nordisk historie, folklore og kultur for et engelskspråklig publikum. Hennes masteravhandling «Og skogen gav os eventyret» ble ferdigstilt våren 2011, og utgjør et komparativt møte mellom ånd, natur og folketro i Theodor Kittelsens kunst.

Blaafarveværkets samling av Theodor Kittelsen er en integrert del av industrimuseet. Samlingen vises i Kittelsen-museet på Koboltgruvene og ved utlån til nasjonale og internasjonale utstillinger. Museet ble åpnet av Kong Harald 21. mai 1993 og følger Blaafarveværkets åpningstider.

I forbindelse med den store utstillingen av Th. Kittelsen på Storm P. museet 2016-17, så fattet den danske kunsthistorikeren Rikke Stougaard interesse for

Trollet som grunner på hvor gammelt det er

kunstneren. 

Nøkken skriker, 1911

«I de fleste Vande og Elve findes Nøkker, Fossegrimmer, eller uhyre Orme, og i Havet leve de skjønne Havfruer, der stundom vise sig for Sømændene, naar Storm er ivente», skrev Andreas Faye i sin Norske Sagn, som ble publisert i 1833. Fayes norske folkesagn var hovedkilden for Th. Kittelsens Troldskab, som ble tegnet og skrevet gjennom en femårsperiode inntil den ble publisert i 1892. Denne boken var nærmest en katalog over overnaturlige skapninger. Flesteparten av tegningen er signert i 1887, da Kittelsen bodde på Skomvær.

Tre ekorn i flukt. Blyant og tusj på papir, 17 x 24,5 cm. Fra Kittelsens skisseblokk «Caos».

Mandag 28. november 2016 ble Kittelsens originalskisse til Vinterkveld (Ekorn i flukt) omsatt på Grev Wedels Plass Auksjoner. Vi har i den sammenheng gjort en liten gjennomgang av motivets bruk.

Theodor Kittelsen har blitt kalt «faunen i norsk kunst», med en bildeverden som spenner over eventyr og folketro, samfunnssatire og

Trollet som grunner på hvor gammelt det er

naturlyriske bilder.

Genialt! Fra «Har dyrene sjæl?»

Våren 2014 leverte Tina Cecilie Jensen sin mastergradsavhandling i kunsthistorie til Universitetet i Oslo. Temaet var Theodor Kittelsens «Har Dyrene Sjæl?»

Kittelsen i København

Avtroppende direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum, og nyutnevnt dr. philos, Knut Ljøgodt, har oppfordret kunstinstitusjonene til å bringe norskkunst ut.

– Vi har tatt ham på ordet, sier Blaafarveværkets direktør Tone Sinding Steinsvik i forbindelse med den store utstillingen av Theodor Kittelsens kunst i København.

For Kittelsen-interesserte knyttes det stor interesse til Arnhild Skres store biografi om Theodor Kittelsen, som forelå 2. november.

Arnhild Skre

2015. Skre har tidligere skrevet en rekke mindre tekster om Kittelsen, og har solid erfaring som biograf, blant annet med bøker om Ragnhild Jølsen og Hulda Garborg. Det forventes at biografien både nyanserer og utdyper bildet av mennesket Th. Kittelsen. Vi har hatt en liten samtale med Arnhild Skre, og stilt noen spørsmål i forkant av lanseringen. Boken er nå tilgjengelig i bokhandelen.

«Som han forstod folkekarekteren, forstaar folk ham», ble det skrevet i forbindelse med Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Vi presenterer deler av en lengre kunstanmeldelse som kaster lys over hvordan Kittelsen ble vurdert i sin samtid.

Forunderlig, 1893

Kittelsen-museet på Koboltgruvene har denne sommeren ikke mindre enn tre betydelige nye verker å vise publikum, som ble laget i årene 1903-05.

På veien til Gilde i Troldslottet og Dompap er kjøpt av Sparebankstiftelsen DNB, mens Når aspen blør er kjøpt av Blaafarveværket. Ved at samlingen styrkes økes mulighetene for å kunne fortsatt presentere Kittelsens bilder, både for Blaafarveværket og Koboltgruvenes publikum, og ved utstillinger i inn- og utland.

Humor er ofte misforstått. Jeg skal skrive om Theodor Severin Kittelsen i anledningen at det er hundre år etter hans død, men jeg begynner bredt og vidt med å hevde at humor slett ikke er en spøk.

Finn Skårderud

Humor er ei blott til lyst og til for å underholde. Om vi nærmer oss humor på seriøst vis, vil vi raskt se at den får oss til å smile og le ikke bare ved å bygge på det lystfylte, men vel så viktig ved å omsette noe smertefullt til en psykologisk langt mer tålelig form. Humorteori er en helt egen disiplin, ikke nødvendigvis morsom, men omfattende og svært interessant. Der er det en gjennomgående forståelse at komedie og tragedie er to sider av samme sak, uløselig forbundet med hverandre.

«Det er en vakker uro her», skrev Vårt Lands kulturredaktør Olav Egil Aune etter å ha besøkt Blaafarveværket rett før utstillingen åpnet i mai i år.

Farvel, da mor

Utstillingen ble viet ikke mindre enn fire sider i avisen og det konkluderes med at «Sommerens kunstbegivenhet i Norge er utvilsomt utstillingen på Blaafarveværket i Modum …».

Vi har sett litt på hvordan Kittelsen er mottatt blant kulturjournalister og kunstkritikere i sommer.

Theodor Kittelsen etterlot seg et enormt arkivmateriale. En del av dette er nå gjort tilgjengelig på internett.

Den første gangen Kittelsens akvarellserie fra Jomfruland ble vist for på publikum var på hans egen separatutstilling i Kristiania i 1893. Serien ble kjøpt

Fra Jomfruland, 1893

av kunstsamleren Olaf Schou, som senere skjenket den til Nasjonalgalleriet. I anledning av 100-års markeringen av Kittelsen, ble denne serien vises i prosjektrommet i 2. etasje på Nasjonalgalleriet – fra 13. juni til 7. september 2014.

I år markeres minnet om vår store kunstner Theodor S. Kittelsen. I januar var det 100 år siden han døde i sitt hjem på Jeløya bare 57år gammel. Da han døde var 6 av hans 9 barn yngre enn 18 år, de to minste bare 7 og 4 år. Noe av det siste han gjorde før han døde etter lang tids sykdom, var å søke Stortinget om at hans 11 år yngre hustru, Inga Kristine, født Dahl kunne beholde hans kunstnergasje etter at han var borte. Det ble innvilget.

Jeg har i denne artikkelen samlet noe stoff om da han og Inga bodde som nygifte på Øvre – Saltbutangen på Skåtøy 1889 – 91. Jeg har forsøkt å holde meg til bare disse to årene. Det aller meste av det jeg skriver er kjent for de fleste som har studert Kittelsens liv og virke. Stoffet er for en stor del hentet fra hva Kittelsen selv har skrevet og fra hans biografer. Kildematerialet er vist til nedenfor.

Arnfinn Jensen har i denne artikkelen samlet noe stoff om da han og Inga bodde som nygifte på Øvre-Saltbutangen på Skåtøy 1889-91. 

Vi har vært heldige å kunne spørre Dr.philos Nils Ohlsen (f. 1967), som er avdelingsdirektør for Nasjonalmuseets samling av eldre kunst, noen spørsmål i anledning Kittelsen-året 2014. Ohlsen har vært tilknyttet Nasjonalmuseet siden 2010 og under hans ledelse er store utstillinger av Erik Werenskiold og Christian Krohg blitt gjennomført og han var en av de fire kuratorer for den store Munch 150-utstillingen. Denne sommeren byr Nasjonalmuseet både på 1814-jubileer og en spesiell utstilling av Th. Kittelsens Jomfruland-serie.

Mens 2013 var Edvard Munchs år, er 2014 på flere måter Th. Kittelsens år. Nils Ohlsen deler noen av sine betraktninger om Th. Kittelsen i en samtale med Sverre Følstad, kunstfaglig medarbeider ved Blaafarveværket.