Familien flyttet i 1909 til Huseby i Vestre Aker, siden til Bråten på Jeløya utenfor Moss.

Fra 1911 mottok Th. Kittelsen nasjonal kunstnergasje. Samme år utgav han sin selvbiografi «Folk og Trold» og året etter «Løgn og forbandet digt».

Theodor Kittelsen døde 21. januar 1914. Etterlot seg enke og ni barn.

Guldhornet (1910)

Kittelsen malte og tegnet en lang rekke varianter av utsikten over Soneren, mot Andersnatten og landskapet omkring, bl.a. serien «Tirilil Tove».

Nisser og dverge, bygger i berge’

Nye eventyrutgaver beskjeftiget ham også i Lauvlia-tiden.

En lang rekke separatutstillinger ble holdt, i hovedsak i Kristiania.

Allerede omkring 1905 var Th. Kittelsen merket av sykdom. Han fikk i 1907 dekorasjonsoppgaven «Fossens Eventyr» av Sam Eyde.

I 1908 ble han utnevnt til Ridder av St. Olavs-orden. På grunn av dårlig økonomi måtte familien Kittelsen selge Lauvlia 1909.

Senvinteren 1891 flyttet Kittelsen med kone og datter til Hvitsten.

Han var etter hvert blitt en ettertraktet illustratør til bøker, og leverte i tiden 1890-1905 blant annet illustrasjoner til Johan Herman Wessel, Elisabeth Schøyen, Mathias Skeibrok, Theodor Caspari, Hallvard Bergh og nye utgaver av Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger.

Øde (fra Svartedauen)

Den første separatutstillingen av hans kunst ble vist i Florasalonen i Kristiania i oktober 1893, der også serien «Jomfruland» ble vist for første gang (15 akvareller). Nye serier er «Glemmebogen» (1892), «Kludesamleren» (1894), «Har Dyrene Sjæl» (1894) og «Ordsprog» (1898).

I 1894 besøkte han for første gang Christian Skredsvig i Eggedal. Vinteren 1896 leide Inga og Th. Kittelsen gården Sole ved Solevannets nordre ende. Her fullførte han bokverket «Svartedauen», som var påbegynt to år tidligere (utkom 1900).

I 1898 kjøpte familien tomt i lia syd for Soneren i Sigdal og bygget sitt hus med atelier – Lauvlia i 1899.

Peter Chr. Asbjørnsen inviterte i 1881 Erik Werenskiold og Th. Kittelsen til å levere tegninger til sin «Eventyrbog for børn» bind 1-3 (utgitt 1883, 1884 og 1887).

Selvportrett, 1887

Kittelsen hadde fra høsten 1881 atelier i Pultosten, Morgenbladets gård i Kristiania. Ved hjelp av Statens Stipendium reiste han høsten 1882 til Paris, her ble han inspirert av både utstillinger og andre malere før han returnerte til Norge.Våren 1883 dro han til München.

Sommeren 1887 fulgte han sin søster Thea og svoger Immanuel Schøyen til Skomvær fyr i Lofoten. Her fullførte han seriene «Fra Livet i de smaa Forholde» (1889-90), «Fra Lofoten I og II» (1890-91) og «Troldskab (1892).

Etter to år i Lofoten dro han sydover og møtte Inga Dahl fra Drøbak, som han snart giftet seg med. Paret slo seg ned på Skåtøy høsten 1889.

Født i Kragerø 27. april 1857. Han var sønn av kjøpmann Johannes Kittelsen og Guriane Olsdatter Larsen. Da faren døde 1868 ble Kittelsen satt i urmakerlære i hjembyen.

I 1870 reiste han til Kristiania for å lære hos en malermester, men oppgav dette. Han dro til Arendal og fortsatte urmakerlæren. Med økonomisk hjelp fra Diderik M. Aall og andre fikk han begynne hos Wilhelm von Hannos tegneskole i Kristiania høsten 1874. Han fulgte også undervisning hos Julius Middelthun på Den Kongelige Tegneskole.

I 1876 dro han til München og studerte på Kunstakademiet til 1879 under professor Ludwig von Löfftz og Wilhelm von Lindenschmit d.y.

I 1880 kom han hjem til Norge og tilbragte da en tid i Kragerø.