Årets program 2019

Th. Kittelsen (1857-1914) er Norges mest folkekjære kunstner. Jan Erik Vold har sagt at «uten denne maler hadde ikke Norge blitt Norge». Th. Kittelsen har lært oss å se trollet i naturen. Vi blir skremt. Vi undres – fantasien tar tak – vi skaper eventyr og fortellinger. Han og vi trollbindes av landskapet.

Denne nettsiden er dedikert Kittelsen og Kittelsen-relaterte aktiviteter. For mer informasjon kontakt Sverre Følstad (sverre@blaa.no) eller telefon 32 77 88 11 / 957 67 691 eller Åse Tangerud (post@lauvlia.no) 32712407. Vi oppfordrer arrangører til å holde oss orientert.

Last ned felles brosjyre her for hvor man kan oppleve Kittelsen!

 

 

KITTELSENMUSEET PÅ KOBOLTGRUVENE

Åpent 11. mai – 16. juni tirsdag-lørdag 11-17, søn- og helligdag 11-18 (mandag stengt). 17. jui – 18. august alle dager kl. 11-18. 19. august – 22. september tirsdag-lørdag 11-17, søndag 11-18 (mandager stengt).

Med utsikt over hele Modum, Tyrifjorden og Ringerike ligger Kittelsen-museet majestetisk plassert på Skuterudhøyden (350 m.o.h.) på Koboltgruvene. Her kan du oppleve en av Norges største samlinger av eventyrkunstnerens originaler.

Theodor Kittelsen (1857-1914) er en kunstner de fleste har et forhold til. Tusser og troll, tegninger og treutskjæringer, malerier og snurrepiperier. Kittelsen var en multikunstner, noe du får se i det store spekteret som vises her på Kittelsenmuseet.

Er du glad i eventyr, nisser og troll eller kanskje du vil la deg skremme litt av Nøkken, Pesta og Svartedauen. Da er Kittelsen-museet verdt et besøk. Her er det også en liten butikk med et stort utvalg av bøker om Kittelsen og Blaafarveværkets spesialproduserte Kittelsensuvenirer.

Historien om Kittelsenmuseet på Koboltgruvene startet i 1987 da Kittelsens gjenlevende barn, Nanna og Helge Theodor spurte Blaafarveværket om vi kunne tenke oss å bygge et permanent museum for Kittelsens kunst. Til gjengjeld skulle de donere en rekke gjenstander som var i familiens eie. Dette skjedde samtidig med at Blaafarveværket arbeidet med å gjenreise og gjøre tilgjengelig de tekniske minnene på Koboltgruvene. Et bolighus for gruvearbeiderne, beliggende på Skuterudhøyden, ble reist som et nasjonalt Kittelsen-museum.

I 1993 ble museet høytidelig åpnet av Kong Harald V. Da kunne man betrakte treskjæringsarbeider som bokskapet, arbeidsbordet, sjakkspillet, papirkurven, to kubbestoler og en rekke friser. Dette var gjenstander Kittelsen viste på utstillinger i sin levetid, men som også fungerte som familiens interiør. I tillegg bestod gaven av personlige gjenstander fra kunstneren, deriblant malesaker.

Senere har vi bygget opp samlingen med en rekke malerier og tegninger gjennom årlige innkjøp til museet. Her kan man se hovedverk som Nøkken på hvit hest, 1909, Nyttårsny, 1905, Husmand, 1913, Bergtrold, 1905. Humoristen Kittelsen kommer frem i verker som Nisser og dverge bygger i berget, 1907, og Å hutte tu! 1903. Flere verker som eies av Sparebankstiftelsen DNB er også deponert til museet og kan sees her, deriblant Trollene på vei til Gilde i Soria Moria Slot, 1904 og Dompap (Morgengry), 1903.

Årets utstilling 2019: Lillebet Foss. Dyrene har sjel. Lillebet Foss (1930-2017) er helt særegen. Hennes bilder og skulpturer ble båret frem av fascinasjon og kjærlighet til dyrenes hemmelige verden. Th. Kittelsen stilte i 1893 spørsmålet «Har dyrene sjæl?» og antydet svaret i en serie litografiske arbeider som viste dyreskikkelser i menneskelige situasjoner. Ved et blikk på Lillebet Foss’ kunstnerskap, må også vi erkjenne at dyrene har sjel.

Mer informasjon: www.blaa.no

 

LAUVLIA

Åpent lørdager og søndager 25.mai. – 22 sept. kl: 11.00 – 17.00. Åpent alle dager 15. juni – 18. aug. kl: 11.00 – 17.00. Omvisning hver hele time 11.00 – 16.00.

Som en idyllisk oase ligger kunstnerhjemmet der og venter på besøk. Det har mye å by på; kulturhistorie, kunsthistorie, vakre bilder, spennende historier om levde liv for rundt 100 år siden. Hvordan var det å bosette seg på landet for kunstmalerne som de ble kalt av lokalbefolkningen? Hva levde de av og hva skapte de? De hadde med seg et pust av den store verden, levde utradisjonelt i forhold til naboene. Spiste og drakk anderledes men ble samtidig tatt godt i mot av folk i bygda. Hvordan innredet de husene sine og hvordan var det å være kunstnerhustru og barn av store kunstnere? Alt dette kan du få svar på ved et besøk i Lauvlia.

Alle som besøker Lauvlia får en personlig omvisning i kunstnerhjemmet. Samtidig som du besøker en kunstutstilling, er du også gjest i familien Kittelsens hjem. Gå inn i familiens Soria Moria, forestill deg kunstneren i hans atelier, alle barna i skolestua eller en kveld med kunstnervenner i peisestua.

Guiden vil formidle både historiene og atmosfæren fra deres tid – og ikke minst om Th. Kittelsens kunst. Guidene i Lauvlia er iført sin spesielle drakt som ble laget til åpningen i 1995. Drakten er inspirert av bunaden som ble brukt i Sigdal for 100 år siden, og av Th. Kittelsens bilde «Grautkjerringer» fra 1904.

Årets utstilling 2019: … og skogen gav os eventyret.

Stort og stilt kom det smygende, som paa bløde lydløse kattefødder. Alt, som før stod forstenet stille, begyndte at røre sig. Der borte springer en fjeldknaus fram. Undring og angst samlet sig om den: Den fik øine….. tog til at leé paa sig….. vandred i staaende stilhed lige mod os! Og vi fryded os i angsten, vi elsked den! Det var skogtroldet. I sit eneste store øie bar han frem for os al den uhygge og rædsle, alt det guld og glimmerglans, som vor barnesjæl forlangte.

Dette er det Theodor Kittelsen selv skriver i sin bok Troldskap. Det er tydelig at Kittelsen lot seg inspirere av skogen og dens mystikk. Med sin fantasi og sitt barnlige blikk kunne han skape liv i alt fra fjell, stubber og mosekledde tuer. Mye av dette fant han nettopp her i skogen og fjellet rundt Lauvlia.

Mer informasjon: www.lauvlia.net

 

KITTELSENHUSET I KRAGERØ

Åpningstider 2019: 22. juni – 18. august, kl. 11 – 17 (Stengt mandager)

Kunstneren Theodor Kittelsen vokste opp i Kragerø sentrum, og huset som var hans barndomshjem er i dag museet Kittelsenhuset. I sommer viser vi serien «Aarets maaneder» og presenterer hans kone, Inga Kristine Dahl.

Tar du turen til Theodor Kittelsens barndomshjem i sommer, kan du se serien «Aarets maaneder». Theodor Kittelsen møtte Inga Kristine Dahl i juni 1889 og de giftet seg to måneder senere. Serien «Aaarets Maaneder» er skapt av en nygift og forelsket kunstner, de er en hyllest til parets halvannet år på Skåtøy.

I Kittelsenhusets 2. etasje forteller vi historien om Inga, den perfekte kunstnerkone.

Åpningsdagen 22. juni
Kl. 12: Thomas Bakkerud åpner
Gratis inngang til museet og åpningen
12.30: Bli med Kultur-kameratene på Kittelsenvandring i Kragerøs smau.
Pris: 150 voksne, 100 for barn og Kultur-kamerater.
11., 18. og 25. juli kl. 13. Kittelsenvandring med Kultur-kameratene.

Vi møtes ved Kittelsenhuset. Her selges også billetter: 150 voksne, 100 for barn og Kultur-kamerater.

Theodor vokste opp i Kragerø sentrum, og huset som i dag er museum, var hans hjem til han var fem-seks år gammel. Faren døde da han fremdeles var barn og det ble en tøff tid for den barnerike familien – og spesielt for Theodors mor. Som ungdom fikk Theodor post som urmakerlærling, men han lengtet etter kunstutdannelse. Et medlem av den mektige familien Aall, Diderik Maria Aall (barnebarn av Niels Aall) bestemte seg for å påkoste den talentfulle Kragerø-gutten kunstutdannelse, og det ble hans yrke. Kittelsen er mest kjent for sine tolkninger av troll og huldre, og Pesta i Svartedauen-serien, men har var så mye mer! Han både tegnet og malte mennesker og natur. Blant annet var han en glimrende satiriker og illustratør, og mengden postkort han produserte er imponerende!

https://www.telemarkmuseum.no/kittelsenhuset/

 

Øvrig

I utstillingen «Å hjemme seg – i Sigrid Undsets hus er det mange rom» på Lillehammer Kunstmuseum vises flere arbeider av Th. Kittelsen, deriblant verker som Nøkken som hvit hest og Vølund Smed lånt inn fra Blaafarveværkets Kittelsensamling.

 

 

EnglishNorway