Litt om Th. Kittelsens eventyrtegninger

Høsten 1881 ble et vendepunkt i Kittelsens kunstneriske utvikling.  På anbefaling av Erik Werenskiold engasjerte P.Chr. Asbjørnsen ham som illustratør til sin samling av eventyr for barn.  I nesten 30 år arbeidet han med Asbjørnsen og Moes eventyr og illustrasjonene er uløselig flettet sammen med våre fortsatt levende forestillinger om den norske eventyrverden.

Lauvlia, Th.Kittelsens kunstnerhjem i Sigdal, av Åse Tangerud

Smørbukk

Erik Werenskiold hadde laget eventyrtegninger til Asbjørnsen i 1879 og ønsket at vennen Kittelsen skulle være med på fortsettelsen av arbeidet. Han kontaktet Theodor Kittelsen i 1881 og skrev til Asbjørnsen;

«Han er kvik i opfatning og har en vild, eiendommelig opfindsom fantasi… Jeg har  stadig i mange år havt den tanke, at han skulde være mand for at gjøre den side af Deres eventyr som ingen af os andre endnu har kunnet — nemlig den rent fantastiskskabene»  Erik Werenskiold

Sjøtrollet(1881) til eventyret «Fiskesønene»  var den første illustrasjonen som Kittelsen tegnet for P.Chr. Asbjørnsen.

Werenskiold og Kittelsen arbeidet sommeren 1882 sammen på Tåtøy utenfor Kragerø.  Et av de mest kjente av disse tegningene som ble til der var helfigur-bildet av den lubne, innfule Smørbukk. Modellen til denne figuren fant han i lubben 4 års gammel gutt.

Werenskiold tegnet i en stil som var lojal mot bildet av norsk bondekultur, mens Kittelsen dyrket overdrivelsene.  Begge benyttet seg av elementer fra norsk folkekultur i tegningene, figurene var iført folkedrakter og nisseluer mens bakgrunnen var preget av treskurd og tømmerbygninger. De første tegningene til Th.Kittelsen forskrekket gamle Asbjørnsen som undret; ….»men hva vilde børnene sige? Vilde de ikke bli vettskremte? Nei, ungene hadde samme grove og grådige fantasi og samme konkrete virkelighetssans. 

Moltke Moes arbeid med innsamling, forskning og utgivelse av folkeminnestoff var en fortsettelse av Jørgen Moes og P.Chr. Asbjørnsens innsats på dette området. Om Th.Kittelsen skrev han følgende;

«Kittelsen er i slekt med Eventyret, der er den samme ubrutte Tone, den samme Forkjærlighet for ublandede Karakterer og skarp avgrensende usammensatte forhold. Overalt, hvor Følelsen topper sig og skummer, i det ville og det opphøyde, der er Kittelsen Mester.  Derfor er han født Eventyrillustratør»

Kittelsens eventyrillustrasjoner til Asbjørnsen og Moe kan deles inn i tre perioder:

Til den første perioden regnes arbeidene i Eventyrbog for Børn (1883-87), som han samarbeidet med Werenskiold om. Dette er pennetegninger, stort sett utført i samme format som de xylografiske gjengivelsene i bøkene.

Den store eken som skygget for kongens slott

Andre periode omfatter hans tegninger til Illustrerede eventyr, Udvalgte folkeventyr (1907) og Eventyrbog for børn (1908), begge redigert av Molkte Moe. Her er «figurframstillingen grovere, og det folkelig komiske er et fremtredende trekk».

1907-boken har 55 tegninger av Kittelsen, 1908-boken har 18 tegninger. I sistnevnte utgivelse har Kittelsen nytegnet en rekke eventyr som tidligere hadde vært illustrert av Otto Sinding.

Tredje og siste periode omfatter Barne-Eventyr (1909) og Nye Barne-Eventyr (1910), begge redigert av Molkte Moe. I hver av disse bøkene har Kittelsen 30 strektegninger. 

Maleren Henrik Lund skrev i forbindelse med en utstilling Th. Kittelsen hadde i Kristiania 1904 om han:

………» som ingen anden kjenner han den stille Susen i Trærne der inne, den høytidsfulle Ensomhet, den bange Forventning.  Der inne har han sett Nøkken hevet sit Hode opp av Trolltjernet og der har han møtt Trollet selv. Og det Møde har satt dype Spor i hele hans Kunst. Kittelsen kjenner Trollets Liv ut og inn. Han gir os det ikke blot i Høytidsskrud med Kongens Hermelin om skulder på Veien til Trollslottet, men også når det til Hverdags går og tusler og tasler for seg selv i de mørke Urer. …...

Åse Tangerud, daglig leder, Lauvlia