Masteravhandling «Og skogen gav os eventyret» v/Camilla Christensen

Camilla Christensen har en bachelor i kunsthistorie og en master i kulturhistorie fra Universitetet i Oslo. Hun har de siste årene jobbet som historieformidler og skribent, og driver blant annet nettstedet www.legendsofthenorth.blogspot.com der hun jobber med å oversette og formidle nordisk historie, folklore og kultur for et engelskspråklig publikum. Hennes masteravhandling «Og skogen gav os eventyret» ble ferdigstilt våren 2011, og utgjør et komparativt møte mellom ånd, natur og folketro i Theodor Kittelsens kunst.

                                                                                                             » Og skogen gav os eventyret «

Hvilke elementer tillegges betydning under utformingen av en nasjonal identitet og symbolikk?  Hva er norsk, i forhold til hva som er svensk eller dansk? På 1800-tallet var dette plausible spørsmål å stille seg; komponenter som landskap, eventyr, sagn og folketradisjoner ble innbefattet i et kulturelt, politisk og kunstnerisk program som tok sikte på å bygge en særegen, norsk nasjonalkultur. Fjell og middelalderstuer, skoger og ritualer ble fremstilt som nasjonale markører som skulle være toneangivende for landets og folkets kulturelle og historiske forankring. Språklige uttrykk som sagn, eventyr og folketoner ble skrevet ned og anvendt som videre kunstnerisk inspirasjon både i visuelle og tekstlige medier, gjennom litteratur, musikk og billedkunst.

Theodor Kittelsen ble en av de viktigste aktørene i løpet av denne perioden, og innehar den dag i dag en særegen posisjon i norsk nasjonalkultur – hans bilder og betraktninger har endog blitt en primær del av et nasjonalt selvbilde. Gjennom sin anvendelse av norske folkeeventyr og sagn skaper Kittelsen en dialog mellom det traderte folkeminnet, og datidens nyromantiske strømninger. Denne kunstneriske bevegelsen forfektet et økt fokus på enkeltmenneskets indre sjeleliv, og på det mystiske og hemmelighetsfulle ved naturen. Den nasjonalromantiske idealverden ble i større grad erstattet med et indre mytisk språk, der individets personlige indre reise fikk en stadig større plass.

Kittelsens landskap er vakre, men de skildrer også en sfære som også kan være både farlig og uberegnelig, et aspekt som er i tråd med den naturoppfattelsen som rådet hos folk flest. I hans bilder og tekster finner vi et samspill mellom landskap og folketro, mellom det kollektive minnet og den individuelle erfaringen. Eventyrene og sagnene representerer en forbindelse til hvordan fortidens mennesker har forstått og bearbeidet sin virkelighet. Gjennom sin kunst bidrog Kittelsen å videreformidle dette aspektet; grasrotas hverdag og virkelighetsforståelse var like fullt i stand til å fortelle historien om Norge, på lik linje med elitens historiske fremstillinger. Den abstrakte karakter som gjerne kjennetegner ordene ”nasjon” og ”historie” transformeres i hans bilder til et anliggende på individnivå. Avhandlingen fremviser således et dobbelt lag av betydning i Kittelsens kunst; fortellingen om det norske, og om menneskets plass i denne fortellingen.

 Camilla Christensen

Hele oppgaven er tilgjengelig på https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24298/Master.xCamilla.xNyttxdokument..pdf?sequence=4&isAllowed=y