Nøkken på Kittelsenmuseet på Koboltgruvene

 

Nøkken skriker, 1911

Nøkken skriker, 1911

«I de fleste Vande og Elve findes Nøkker, Fossegrimmer, eller uhyre Orme, og i Havet leve de skjønne Havfruer, der stundom vise sig for Sømændene, naar Storm er ivente», skrev Andreas Faye i sin Norske Sagn, som ble publisert i 1833. Fayes norske folkesagn var hovedkilden for Th. Kittelsens Troldskab, som ble tegnet og skrevet gjennom en femårsperiode inntil den ble publisert i 1892. Denne boken var nærmest en katalog over overnaturlige skapninger. Flesteparten av tegningen er signert i 1887, da Kittelsen bodde på Skomvær.

Andreas Faye lar oss vite at Nøkken hvert år vil ha et menneskeoffer og både kan kalle mennesker til seg ved skrik – og «efter smaa Børn er han især grisk – eller forhekse dem ved berøring. Skrikene kan være som et menneskes i nød. Nøkken kan «omskabe sig til allehaande Ting, snart til en halv Baad i Vandet eller en halv Hest paa Stranden, snart til Guld og Kostbarheder». På dagen skal visstnok Nøkken være helt harmløs, ifølge Faye.

Nøkken fisker, 1912. Griegsamlingen, Oseana.

Nøkken fisker, 1912. Griegsamlingen, Oseana.

Hos Kittelsen er vesenet ytterligere dramatisert. Nøkken kan fortsatt gjenkjennes fra Fayes tekst, men det er tilkommet et nytt element: «Han kan ligge i den store straalende tjernliljen, som du strækker haanden efter. Neppe har du rørt ved den, før hængemyren synker under dig,  – da griber han dig med sine vaade slimede hænder.» Som et billedmotiv ble dette til Nøkken fisker, der den første ble malt som oljemaleri i 1899, etterfulgt av en pastellversjon i 1907 og en akvarell i 1912. Vi ser her jakten fra Nøkkens perspektiv, hvordan den grumsete skikkelsen ligger i skjul under overflaten.

Troldskabsteksten er illustrert med Kittelsens ikoniske Nøkken, som i alle fall kjennes i tre varianter – den fargeløse som er i Troldskab (ca. 1887/88), den mest kjente versjonen signert 1904, som ble gitt i gave til Nasjonalgalleriet av Olaf Schou og en udatert versjon i privat eie.

Nøkken. Privat eie.

Nøkken. Privat eie.

De to lysende øyne som stikker ut av en kvisthaug i tjernet er en gjenkjennelig nøkk, også utenfor vår kultur. Figuren venter i vannet og speider etter liv, omkranset av vannliljer. Selv om Faye ikke spesifikt nevner nøkkerosene må disse allerede ha vært forbundet med overnaturlige skikkelser. Da de ble registrert av Richard Anthony Salisbury i 1805 ble nøkkerosene en del av blomsterfamilien som på latin kalles Nymphaeaceae og nymfene er beslektet – men ikke identisk med – med forestillingen om den nordiske nøkken.

Sesongen 2018 på Kittelsen-museet på Koboltgruvene vises en utstilling som som fokuserer på Kittelsens Nøkken-motiver. I Kittelsens strek ble den nøkk som så vidt stikker øynene over vannspeilet snart fremstilt som fiskende, skrikende, forvandlet til hest eller bare som en antydning i et ellers stille landskap.

Utstillingen vil være en del av programmet for Blaafarveværkets 50 års markering som museum, som sammenfaller med Koboltgruvene og Kittelsen-museets 25 års jubileum.

Utstillingen åpner 12. mai 2018.

Nøkken skriker, 1911

Nøkken skriker, 1911. Privat eie.

NorwayEnglish