Som han forstod folkekarakteren, forstaar folk ham …

«Som han forstod folkekarekteren, forstaar folk ham», ble det skrevet i forbindelse med Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Vi presenterer deler av en lengre kunstanmeldelse som kaster lys over hvordan Kittelsen ble vurdert i sin samtid.

Forunderlig, 1893

Forunderlig, 1893

Jubileumsutstillingen som ble holdt på Frogner i 1914 tiltrakk seg over 120.000 besøkende (i en tid dag befolkningstallet for hele nasjonen var 2 486 674 mennesker).

Over 800 bilder signert forskjellige norske kunstnere ble vist i en «retrospektiv» og en «moderne» avdeling. Th. Kittelsen var presentert i den moderne avdeling med et femtitalls katalognumre, samt flere serier bilder. Ved hjelp av den publiserte katalogen er det mulig å rekonstruere det meste av Kittelsen-presentasjonen på nasjonens jubileumsutstilling.

I forbindelse med jubileumsutstillingen utkom en særskilt avis kalt «Utstillingsavisen». I en ikke signert anmeldelse som ble publisert 21. juni 1914 får vi et godt møte med hvordan Kittelsens kunst ble mottatt i samtiden:
«Dybt i den norske folkekarakter skal humøret være grodd inn. Det lærer en alt paa skolebænken. Efterhaanden som en lærer og ser sig om i dette land faar en imidlertid indtryk av at det er grodd saa langt ind, at det næsten er borte … Men i vore eventyr og sagn lever humøret som det i virkeligheten er

Smørbukk

Smørbukk

friskt hos selve folket.
I kunstutstillingen heroppe er der ogsaa en liten avdeling for humøret. … Th. Kittelsen har en hel sal for sig. Og han fortjener det. Her sprudler det norske folkehumør, det spiller og lyser blink i blink. Det er sjældent at det lykkedes ham at lage noget daarligt.
Han var kanske ikke nogen stor maler, men en humoristisk tegner av guds naade. Hans produktion er en betydningsfuld indsats, ikke fordi den vidner om hans eget store talent, men ogsaa fordi det gir et glimrende bidrag til belysningen av det norske folkelynne.
Dette er noget som alle vil forstaa, naar de gaar ind i Kittelsens samling. Der staar altid fuldt av folk som morer sig. En kan finde ensomme mennesker som tvært stanser og ler høit. Som han forstod folkekarakteren, forstaar folk ham.»

Nyttårsny (1905)

Nyttårsny (1905)

Blant bildene av Kittelsens som er vist på utstillingen finnes humoristiske billedserier som Har dyrene sjæl og Fra livet i de smaa forhold, Svartedauen-illustrasjonene, eventyrmotiver både i tusj og akvarell, samt naturskildringer som Nytaarsny, St. Hans og Soleglad.

Antallet bilder av Kittelsen i utstillingen er definitivt det høyeste. Utstillingen hadde som formål å gi et bredt bilde av norsk kunst fra 1814-1914, samt gjenoppdage den gang glemte kunstnere som Hertervig, Balke og Stoltenberg.

 

 

Sverre Følstad

NorwayEnglish