Th. Kittelsen på europeiske utstillinger

stjernenattIngen betviler at 2013 har vært Edvard Munchs år og rekken av arrangementer og utstillinger har vært lang.

Det kommende året vil by på en rekke arrangementer knyttet til å markere at det er 100 år siden kunstneren Th. Kittelsen døde. Noen adspredte forsøk på å gjøre Kittelsens kunst aktuell, har allerede blitt gjort ved vandreutstillingen Altars of Madness.


Benjamin Bianciotto, Matthew Barney og Stephen O'Malley fotografert på utstillingen av Pierre Antoine. I bakgrunnen ser vi Kittelsens Nyttårsny og Danse Macabre.

Benjamin Bianciotto, Matthew Barney og Stephen O’Malley fotografert på utstillingen av Pierre Antoine. I bakgrunnen ser vi Kittelsens Nyttårsny og Danse Macabre.

Danse Macabre (ca. 1894)

Danse Macabre (ca. 1894)

Den turnerende utstillingen Altars of Madness er nylig avsluttet. Ifølge utstillingens kurator, den franske kunsthistorikeren Jêróme Lefèvre var et element i utstillingen å vise kunstnerne som er blitt inspirert av populærmusikalsk «ekstremmetall».

Ifølge utstillingens kurator, den franske kunsthistorikeren Jêróme Lefèvre var et element i utstillingen å vise kunstnerne som er blitt inspirert av populærmusikalsk «ekstremmetall». Et godt knippe samtidskunstnere ble plukket ut til å vises i Luxembourg og Poitiers i Frankrike.

I Norge har det vær nokså vanlig å forbinde Th. Kittelsens kunst nettopp med Askeladden som skuer utover evigheten mot et imaginært slott ruvende helt der borte i horisonten.

Det var ikke et tema for de europeiske utstillingene i 2013. De var derimot hentet fra en annen del av den norske kulturen – nemlig black metal.kunstnere ble plukket ut til å vises i Luxembourg og Poitiers i Frankrike.

Mange er bevisste at black metal er en norsk eksportartikkel, men hva Th. Kittelsen har med dette å gjøre er det ikke like mange som vet.

Det er i slike sammenhenger godt å dra veksler på utlandets vurdering – som ser Kittelsen og hans billedverden som et naturlig bakteppe for den mer samtidige black metal estetikken. Derfor ble Kittelsen gitt en spesiell plassering i utstillingen, som inspirasjon og kilde.

At det norske bandet Burzum valgte Th. Kittelsens motiver som omslag for sine utgivelser «Hvis lyset tar oss» (1994) og «Filosofem» (1996) har vel også bidratt til at kunstnerens navn er blitt kjent utenfor landets grenser.

 

Nyttårsny (1905)

Nyttårsny (1905)

Kuratoren Lefèvre anså ikke Kittelsen for å være særlig kjent i Frankrike, men så øyeblikkelig hvordan flere samtidskunstnere må ha blitt inspirert til å gjengi den samme atmosfære i sine landskaper, som Kittelsen et århundre tidligere. Til utstillingen ble tre verker fra Blaafarveværkets samling lånt ut, nemlig Nyttårsny, Danse Macabre og Stjerneskinn i vinternatt

Et intervju med Jérôme Lefèvre er tidligere publisert på Blaafarveværkets blogg og kan leses her.

Sverre Følstad, MA, kunstfaglig medarbeider ved Blaafarveværket

NorwayEnglish