Posts By norsk_admin_th_kittelsen

Th. Kittelsen på Blaafarveværket 1980

Blaafarveværket viste i 1978 sin første utstilling, som var med den lokale maleren Christian Skredsvig.skogtroll

Utstillingen ble en stor suksess og siden er det hvert år vist en større utstilling av kunst, både norske, skandinaviske og europeiske kunstnere. I 1980 var det en Kittelsen-utstilling som talte 87 numre, fordelt på kategoriene «Eventyrillustrasjoner»,  «Sagn og eventyr» og «Landskapspoesi». Hvert enkelt utstilt bilde ble ledsaget av en kommentar forfatter av kunsthistorikeren Sidsel Helliesen. Katalogen har lenge vært utsolgt, men gjøres tilgjengelig her: Katalog1980.

Boken er opprinnelig trykt i en kombinasjon av sort-hvitt og farger, men er gjort tilgjengelig for internettbruk i sorthvitt (200 dpi).

Et hovedverk til Blaafarveværkets Th. Kittelsen-samling

Blaafarveværket hadde årsskiftet 2013/14 gleden av å innlemme maleriet Soleglad av Th. Kittelsen i den faste samlingen.

 

Th. Kittelsen på europeiske utstillinger

stjernenattIngen betviler at 2013 har vært Edvard Munchs år og rekken av arrangementer og utstillinger har vært lang.

Det kommende året vil by på en rekke arrangementer knyttet til å markere at det er 100 år siden kunstneren Th. Kittelsen døde. Noen adspredte forsøk på å gjøre Kittelsens kunst aktuell, har allerede blitt gjort ved vandreutstillingen Altars of Madness.


Litt om Th. Kittelsens eventyrtegninger

Høsten 1881 ble et vendepunkt i Kittelsens kunstneriske utvikling.  På anbefaling av Erik Werenskiold engasjerte P.Chr. Asbjørnsen ham som illustratør til sin samling av eventyr for barn.  I nesten 30 år arbeidet han med Asbjørnsen og Moes eventyr og illustrasjonene er uløselig flettet sammen med våre fortsatt levende forestillinger om den norske eventyrverden.

Lauvlia, Th.Kittelsens kunstnerhjem i Sigdal, av Åse Tangerud

tre citroner

Blaafarveværket – Th. Kittelsenmuseet på Koboltgruvene

Kittelsen-interi+©rBlaafarveværkets samling av Th. Kittelsen er en integrert del av industrimuseet. Samlingen vises i Th. Kittelsenmuseet på Koboltgruvene. Her finner man mange av Kittelsens treutskjæringer, som skapet, skrivebordet, kubbestoler, papirkurv og friser som er gitt i gave fra familien. Blaafarveværket har etter dette supplert samlingen med malerier, akvareller, tegninger og har idag en betydelig samling av Th. Kittelsens kunst.

Lauvlia – Th. Kittelsens kunstnerhjem

Familien Kittelsen

Familien Kittelsen

Lauvlia var hjemmet til Theodor Kittelsen (1857-1914) fra 1899 til 1909. Vakkert beliggende ved vannet Soneren med utsikt til Norefjell og Andersnatten ligger hjemmet som Inga og Theodor bygget i 1899. Her levde de lykkelig med sine barn frem til 1909. Kunstnerhjemmet fremstår i dag som det mest personlige minne vi har etter Th. Kittelsen. Huset er tilbakeført med familiens originale møbler og er preget av Th. Kittelsens egne utskjæringer og malte dekor. Lauvlia var stedet Theodor slo seg lengst ned i sitt liv med 10 år. Besøkende får personlig omvisning i Kunstnerhjemmet der guiden forteller om familielivet i Lauvlia og om Th. Kittelsens kunst.

Th. Kittelsens Lauvlia i Sigdal

LauvliaLauvlia ligger i naturskjønne omgivelser like ovenfor vannet Soneren i Sigdal. Rett over vannet ser vi Baaneberget og Norefjell, og mot vest kneiser den forunderlige Andersnatten som sammen med de blå Eggedalsfjella speiler seg i vannet og skaper en trolsk og eventyrlig stemning. Bak Lauvlia ligger eventyrskogen og Flya hvor han vandret mange ganger og fant både nøkken, troll og tusser. Denne utsikten og stemningen som er på Lauvlia, fasinerte Kittelsen og han gjenskapte den gang på gang i mange av sine fine bilder.

Lauvlia, Th.Kittelsens kunstnerhjem i Sigdal, av Åse Tangerud

Trollbundet av landskapet

I forbindelse med jubileumsutstillingen «Trollbundet av landskapet», som ble vist på Th. Kittelsen museet sommeren 2007, ble det publisert krohg kittelsenen katalog, der kunsthistorikeren Aud-Kristin K. Haldorsen skrev en innledende tekst , som både fortalte om kunstnerens liv, og satte hans kunst inn i en nasjonal og internasjonal sammenheng. 

Th. Kittelsen på Rackstad-museet

Langt-langt-der-borte-saa-han-noget-lyse-og-glitre-1900-Nasjonalmuseet-for-kunstVed forrige århundreskifte fantes det i Sverige en kunstnerkoloni, som holdt til utenfor Arvika og kaltes «Rackstad-kolonien». I dag er et stort museum bygget for koloniens kunst. Vinteren 2013/14 var Th. Kittelsen gitt en spesiell separatutstilling der.

1910-1914

Familien flyttet i 1909 til Huseby i Vestre Aker, siden til Bråten på Jeløya utenfor Moss.

Fra 1911 mottok Th. Kittelsen nasjonal kunstnergasje. Samme år utgav han sin selvbiografi «Folk og Trold» og året etter «Løgn og forbandet digt».

Theodor Kittelsen døde 21. januar 1914. Etterlot seg enke og ni barn.

Guldhornet (1910)

Guldhornet (1910)

1900-1910

Kittelsen malte og tegnet en lang rekke varianter av utsikten over Soneren, mot Andersnatten og landskapet omkring, bl.a. serien «Tirilil Tove».

Th. Kitetlsen: Nisser og dverge, bygger i berge'

Nisser og dverge, bygger i berge’

Nye eventyrutgaver beskjeftiget ham også i Lauvlia-tiden.

En lang rekke separatutstillinger ble holdt, i hovedsak i Kristiania.

Allerede omkring 1905 var Th. Kittelsen merket av sykdom. Han fikk i 1907 dekorasjonsoppgaven «Fossens Eventyr» av Sam Eyde.

I 1908 ble han utnevnt til Ridder av St. Olavs-orden. På grunn av dårlig økonomi måtte familien Kittelsen selge Lauvlia 1909.

 

1891-1900

Senvinteren 1891 flyttet Kittelsen med kone og datter til Hvitsten.

Han var etter hvert blitt en ettertraktet illustratør til bøker, og leverte i tiden 1890-1905 blant annet illustrasjoner til Johan Herman Wessel, Elisabeth Schøyen, Mathias Skeibrok, Theodor Caspari, Hallvard Bergh og nye utgaver av Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger.

Øde (fra Svartedauen)

Øde (fra Svartedauen)

Den første separatutstillingen av hans kunst ble vist i Florasalonen i Kristiania i oktober 1893, der også serien «Jomfruland» ble vist for første gang (15 akvareller). Nye serier er «Glemmebogen» (1892), «Kludesamleren» (1894), «Har Dyrene Sjæl» (1894) og «Ordsprog» (1898).

I 1894 besøkte han for første gang Christian Skredsvig i Eggedal. Vinteren 1896 leide Inga og Th. Kittelsen gården Sole ved Solevannets nordre ende. Her fullførte han bokverket «Svartedauen», som var påbegynt to år tidligere (utkom 1900).

I 1898 kjøpte familien tomt i lia syd for Soneren i Sigdal og bygget sitt hus med atelier – Lauvlia i 1899.

1881-1890

Peter Chr. Asbjørnsen inviterte i 1881 Erik Werenskiold og Th. Kittelsen til å levere tegninger til sin «Eventyrbog for børn» bind 1-3 (utgitt 1883, 1884 og 1887).

Selvportrett, 1887

Selvportrett, 1887

Kittelsen hadde fra høsten 1881 atelier i Pultosten, Morgenbladets gård i Kristiania. Ved hjelp av Statens Stipendium reiste han høsten 1882 til Paris, her ble han inspirert av både utstillinger og andre malere før han returnerte til Norge.Våren 1883 dro han til München.

Sommeren 1887 fulgte han sin søster Thea og svoger Immanuel Schøyen til Skomvær fyr i Lofoten. Her fullførte han seriene «Fra Livet i de smaa Forholde» (1889-90), «Fra Lofoten I og II» (1890-91) og «Troldskab (1892).

Etter to år i Lofoten dro han sydover og møtte Inga Dahl fra Drøbak, som han snart giftet seg med. Paret slo seg ned på Skåtøy høsten 1889.

 

1857-1880

Født i Kragerø 27. april 1857. Han var sønn av kjøpmann Johannes Kittelsen og Guriane Olsdatter Larsen. Da faren døde 1868 ble Kittelsen satt i urmakerlære i hjembyen.

I 1870 reiste han til Kristiania for å lære hos en malermester, men oppgav dette. Han dro til Arendal og fortsatte urmakerlæren. Med økonomisk hjelp fra Diderik M. Aall og andre fikk han begynne hos Wilhelm von Hannos tegneskole i Kristiania høsten 1874. Han fulgte også undervisning hos Julius Middelthun på Den Kongelige Tegneskole.

I 1876 dro han til München og studerte på Kunstakademiet til 1879 under professor Ludwig von Löfftz og Wilhelm von Lindenschmit d.y.

I 1880 kom han hjem til Norge og tilbragte da en tid i Kragerø.

EnglishNorway