Intervju: Møyfrid Tveit om Kittelsens Jomfruland-serie

Den første gangen Kittelsens akvarellserie fra Jomfruland ble vist for på publikum var på hans egen separatutstilling i Kristiania i 1893. Serien ble kjøpt

Fra Jomfruland, 1893

av kunstsamleren Olaf Schou, som senere skjenket den til Nasjonalgalleriet. I anledning av 100-års markeringen av Kittelsen, ble denne serien vises i prosjektrommet i 2. etasje på Nasjonalgalleriet – fra 13. juni til 7. september 2014.

Fra Jomfruland

Vi har snakket med grafikk- og tegningsamlingens kurator Møyfrid Tveit, som til daglig ivaretar og gjør tilgjengelig samlingen som består av omkring 50.000 kunstverk på papir.

Hvilke årsaker ligger bak at Jomfruland-serien ble valgt som sommerens markering av Kittelsen-året hos dere?

– Årstiden tatt i betraktning så var valget enkelt. Dette var en fin anledning til å få vist de vakre tegningene fra Jomfruland. Flere av verkene i serien viser tegneren og naturlyrikeren Kittelsen på sitt beste. Det er også lenge siden Jomfruland-serien har vært utstilt samlet i museet (1991).

Fra Jomfruland

Kittelsens kunstnerskap byr på en lang rekke serier av tegninger, ofte også ledsaget av egenhendige tekster. Forteller Jomfruland-serien en historie?

– Ikke direkte, men i tillegg til Kittelsens egne naturopplevelser og begeistring for landskapet og stemningen på øya, var han inspirert av flere litterære kilder.

Den viktigste inspirasjonen var Roland Knudssøns dikt ”Jomfrulands beskrivelse” fra 1696, som er en hyllest til øyas skjønnhet. Kittelsen supplerte også med egne vers som ligger tett opp til Knudssøns stil i beskrivelsene. Diktene skildrer landskapet og naturopplevelsen, men også myter og sagn knyttet til øya. For eksempel sagnet om de tre jomfruene som skal ha bodd der, og alvene som symbol på lykkelandet slik Johan Sebastian Welhaven beskriver det i diktet ”Alfeland” .

– Kittelsen planla å utgi Jomfruland-serien som bok, men dette ble ikke realisert i hans tid. Tegningene ble imidlertid kjøpt av kunstsamleren Olaf Schou og gitt i gave til Nasjonalgalleriet i 1894.

Tittelblad

Jomfruland ble første gang vist i 1893. Dette er jo samme år som Edvard Munch malte sitt Skrik og Gerhard Munthe viste sine dekorative arbeider på Sort og hvitt-utstillingen. I hvilken grad kan vi regne Kittelsen som en kunstner som tett fulgte utviklingen i kunsten i denne tiden?

– Jomfruland-serien har flere tidstypiske elementer som for eksempel de symbolistiske elementene havfruen og de tre jomfruene. Kunstneren forholder seg realistisk til naturen, men beskrivelsene bærer likevel preg av en romantisk holdning. Med elementer av drøm, lengsel og poesi føyer serien seg inn i 1890-årenes nyromantiske strømninger og øvrige landskapskunst.

Denne serien er jo sjelden vist. Kan du forsøke å sette ord på forskjellen på å oppleve et kunstverk på papir og en gjengivelse slik vi gjerne er vant med?

– Papirets lysømfintlighet gjør at vi må være restriktive med lyseksponeringen av tegningene, noe som får konsekvenser for utstilling og utlån. Jeg håper derfor at mange benytter anledningen til å se serien samlet i sommer. Ellers vil jeg også anbefale å se Kittelsens tegninger på nært hold i studiesalen. Originalverk utstråler en aura som selv ikke den beste gjengivelse kan erstatte.

Fra Jomfruland

Det er et godt utvalg av Kittelsens tegninger i samlingen deres. Er det mange som besøker studiesalen for å se disse tegningene?

– Ja, men vi vil gjerne ha flere besøkende! Kittelsen er for øvrig blant de mest etterspurte i  hele samlingen, spesielt eventyrtegningene og tegningene fra ”Svartedauen”. Totalt har vi vel 260 tegninger av kunstneren. De aller fleste er tilgjengelige på digitaltmuseum.no

Hva innenfor Kittelsens kunst skulle du ønske flere var oppmerksomme på?

– Hvor dyktig han var på sitt beste som tegner, og at han tegnet mye mer enn troll…

Vil det i sommer vises flere verker av Kittelsen enn Jomfruland-serien?

– I løpet av sommeren vil det såkalte eventyrrommet i den faste utstillingen ”Livets dans” åpne i fornyet drakt. Her vil Theodor Kittelsen og flere av hans malerier og tegninger være sentrale, blant andre Nøkken, Soria Moria Slott og flere av eventyrmotivene. Vi håper at barn i alle aldre vil få en eventyrlig opplevelse her!

Sverre Følstad, MA, kunstfaglig medarbeider ved Blaafarveværket